Warp Knitting

Warp strikking er den raskeste metoden for å produsere stoff fra garn. Warp strikking skiller seg fra weft strikking ved at hver nål løkker sin egen tråd. Nålene produserer parallelle løkkerader samtidig som er sikret i et sikksakkmønster. Stoffet produseres i ark eller flat form ved bruk av ett eller flere sett med garpgarn. Garnet mates fra warpbjelker til en rad nåler som strekker seg over maskinens bredde. To vanlige typer warp strikkemaskiner er Tricot og Raschel maskiner. Raschel-maskiner er nyttige fordi de kan behandle alle garntyper i alle former (filament, stift, kammet, kardet osv.). Warp strikking kan også brukes til å lage bunke stoffer som ofte brukes til møbeltrekk.

Warp Knit Structure

Warp strikking er definert som en sømdannelsesprosess der garnene tilføres strikkesonen parallelt med stoffets kant, dvs. i retning av wales. Ved varpestrikking leveres hver strikkepinne med minst ett separat garn. For å koble stingene til å danne et stoff, blir garnene avbøyd sidelengs mellom nålene. På denne måten trekker en strikkepinne ofte den nye garnsløyfen gjennom den strikkede løkken dannet av en annen ende av garnet i den forrige strikkesyklusen.

En warp strikket struktur består av to deler. Den første er selve sømmen, som dannes ved å vikle garnet rundt nålen og trekke det gjennom den tidligere strikkede løkken. Denne innpakningen av garnet kalles en overlapping. Diagrammet viser banen som ble tatt av øyet til en garnguide som beveger seg gjennom nålelinjen, gjør en sideoverlapping (shog) og gjør en retursvingning. Denne bevegelsen bryter garnet rundt nålen og er klar for overslag.

Den andre delen av stingformasjonen er lengden på garnet som forbinder stingene, og dette kalles underlappen, som er dannet av garnens laterale bevegelse over nålene.

Lengden på underfoten er definert i form av nålerom. Jo lenger underlappen er, desto mer ligger den i rett vinkel mot stoffets lengdeakse. Jo lenger underlappen for en gitt varp er, desto større er økningen i sidestoffstabilitet. Omvendt reduserer en kortere underfot bredden og stabiliteten og øker stoffets langsgående stabilitet.

Lengden på underlappen påvirker også stoffvekten. Når du strikker med lengre underlapp, må det tilføres mer garn til strikkepinnene. Underlappen krysser og dekker flere valer på vei, med det resultat at stoffet blir tyngre, tykkere og tettere. Siden underlappen er koblet til stingroten, forårsaker den en lateral forskyvning i stingroten på grunn av varpespenningen. Garnens gjengjeldende bevegelser fører derfor til at sømmen til hvert strikkede kurs skråner i samme retning, vekselvis til venstre og til høyre.

For å kontrollere både de laterale og langsgående egenskapene, samt for å produsere et forbedret stoffutseende med oppreiste løkker, brukes vanligvis det andre settet med garn. Det andre settet flyttes vanligvis i motsatt retning av det første for å bidra til å balansere sidekreftene på nålene. Lengden på underlappen trenger ikke nødvendigvis være den samme for begge settene med garn.